Historie

2. januar 1869 går første utgave av Dagbladet i trykken hos boktrykker H.J. Jensen i Brogaten 3 i Oslo. Les resten av historien her.

2016
Eiendommen i Drammensveien 131 avhendes i januar gjennom salget av AS Oslo Ridehus.
 

2015
Eiendommene Akersgt 47, Akersgt 49 og Pilestredet 8 avhendes i september gjennom salget av Citypassagen Eiendom AS.

2013
Desember flyttet BernerGruppen tilbake til Akersgata.
26. juli vedtar Berner Gruppens generalforsamling å selge medieområdet til Aller Media AS. Berner Gruppen består etter dette av Citypassagen AS og Ridehuset AS.

alt


2011
13. desember lanseres app-utgaver av Dagbladet og Magasinet

3. november overtar John Arne Markussen sjefredaktør etter Lars Helle
16. juni lanseres Dagbladets torsdagsmagasin God Torsdag!

2010
Lars Helle ny sjefredaktør i Dagbladet 11.mai
Dagbladet.no 15 år  8. mars 
Anne Aasheim slutter som sjefredaktør i Dagbladet 21. januar

2009: Dagbladet 140 år
23. oktober: Magasinet 10 år 
2. januar er det 140 år siden Dagbladet gikk i trykken for første gang.

2008: Til Havnelageret
I pinsen flytter Berner Gruppen fra Akersgata til nyoppussede lokaler i Havnelageret.

2007: Konsernet skifter navn til Berner Gruppen
10. mai vedtar aksjonærene på generalforsamlingen at Avishuset Dagbladet skal skifte navn til Berner Gruppen. Vedtaket er basert på behovet for et tydeligere skille mellom både virksomheten AS Dagbladet, merkevaren Dagbladet og øvrige virksomheter. 

2007: Tore Stangebye ny konsernsjef
Tore Stangebye overtar stillingen som konsernsjef etter Cato Hellesjø i mai måned.

2006: Dagbladets første kvinnelige sjefredaktør
16. mars lanserer konsernet ukesmagasinet Memo. Memo legges ned etter kun 24 uker fordi det ikke innfrir forventede mål til annonsesalg og opplag.

I august lanserer forlaget Versal sin første utgivelse.

Anne Aasheim begynner som sjefredaktør i Dagbladet 14. august. Hun er dermed den første kvinnelige sjefredaktøren i Dagbladets historie.

2004: Fra avis til mediehus
2004 er et veiskille for AS Avishuset Dagbladet. Det har i lang tid blitt arbeidet for å utvikle et konsern med flere bein å stå på, for å bli mindre konjunkturavhengig og mer robust for å møte en utfordrende medieutvikling. Organisatoriske endringer gjennomføres ved at ledelsen i konsern og avis splittes.

1999: Kvinnelig kulturredaktør
1. januar får Dagbladet for første gang i avisas 130-årige historie en kvinne i redaktørkollegiet, da Eva Bratholm tiltrer som kulturredaktør. Lørdag 23. oktober lanseres Magasinet, Dagbladets nye lørdagssider i et moderne tidsskriftformat - noe som gir avisens kjøpere 64 sider lesestoff i tillegg til samme antall ordinære avissider.

1997: Satelitt-trykk
24. november er offisiell startdag for satellitt-trykking av Dagbladet, og det er trykkeriet i Harstad Tidende som er først ute av distriktstrykkeriene. Seinere spyr også pressene i Stavanger Aftenblad, Bergens Tidende og Adresseavisen ut et antall Dagbladet hver dag i tillegg til egne produkter.

alt1995: Dagbladet på nett
Onsdag 8. mars lanseres den første elektroniske utgaven av Dagbladet, som den første av de store norske dagsavisene. Den første uka har avisens nettutgave daglig rundt 20 000 lesere.

1991: Salg av aviser
Etter en strategidiskusjon våren 1991 konkluderer styret med at de eiermessige engasjementene i aviser utover Dagbladet skal avvikles, slik at ressursene og organisasjonene kan konsentreres om aktiviteter som styrker Dagbladet. Også aksjer i Janco-Visjon selges. Konsernet består nå av AS Dagblad-Trykk, AS Dagbladet, AS Citypassagen og AS DB-Invest.
 
1990: Konserndannelse og Søndagsavis
På generalforsamlingen i juni skifter AS Dagbladet navn til AS Avishuset Dagbladet. Samtidig stiftes et datterselskap, AS Dagbladet, med formål å utgi avisa Dagbladet. Konsernet består med dette av AS Dagbladet, AS Dagblad-Trykk, AS Citypassagen, Haugesunds Avis (98%), Romsdals budstikke AS (99,5%), Driva (77%), Sør-Trøndelag (77%) og Akersposten-Ullern avis (96%).
 
Landets første søndagsavis siden 1919 ser dagens lys 26. august. Prosjektet er forberedt i aller største hemmelighet av den ferske sjefredaktøren Bjørn Simensen og en liten stab taushetbelagte medarbeidere, og konkurrenten VG blir grundig tatt på senga.

1989: Nytt trykkeri
Dagbladet bygger et nytt moderne trykkerianlegg på Lørenskog like utenfor Oslo.
1. februar er det generalprøve for den nye pressa, og den som får æren av å starte den opp, er pensjonert trykkeribestyrer Olaf Vik (97), som dermed setter i gang det sjette nye presseanlegget siden han ble ansatt i Dagbladet 72 år tidligere. Han begynte å jobbe under Dagbladets første faktor Lars Thuesen. Mandag 6. februar ruller de første godkjente salgseksemplarene av Dagbladet ut fra det nye trykkeriet.

1988: Mer avis
Dagbladet kjøper 51% av aksjene i avisa Sør-Trøndelag. AS Avisretur opprettes (Dagbladet 49% og VG 51%)for å gi avisene bedre kontroll med opplagsstyringen gjennom raskere innhenting og bedre registrering av retur og sal for hver forhandler.

1987: KS AS Dagblad-Trykk
KS AS Dagblad-Trykk etableres for å sikre Dagbladet tilgang på moderne trykkteknologi og kvalitet. I 1987 er bygget på Lørenskog i ferd med å reise seg. Samme år øker Dagbladet eierandelen i Nordmørsposten til 91% og etablerer Vest Avisholding AS for å drive avishutvikling og samarbeid innen teknisk produksjon, i annonsesektoren og redaksjonelt. Dagbladet øker også eierandelen til 46% i Janco-Visjon og kjøper 96% av aksjene i AS Ullern Avis/Akersposten.

1984: Dagbladets stiftelse
Etter initiativ fra fagforeningene opprettes Dagbladets stiftelse på generalforsamlingen. Stiftelsen skal fungere som et vern for den redaksjonelle frihet og uavhengighet.

alt1983: Tabloid!
5. april ruller de første eksemplarene av Dagbladet i tabloidformat ut av pressene i Akersgata 49.
 
Dagbladet kjøper 40% eierandel i Janco-Visjon AS. Janco-Visjon sender fjernsynsprogrammer over kabelnett i Oslo med tilgang til 130.000 abonnenter. Blant programmene er også et nyhetsprogram produsert av Dagbladet.

1977: Ut med Venstre
NRK-veteranen Jahn Otto Johansen blir ansatt som sidestilt redaktør sammen med Arve Solstad.
Redaktør Arve Solstad bryter de formelle bånd til partiet Venstre i en helsides kommentarartikkel på side 2 i Dagbladet 23. august.

1976: Vekk med bly
Dagbladet kjøper Aftenpostens gamle presse. Blysatsen forsvinner, og den nye tid med filmsats og lettere og rensligere arbeid for typografene når også Dagbladet.

1975: Jens P. på plass
Jens P. Heyerdahl tar plass i Dagbladets styre for første gang.

1973: Solstad inn
Arve Solstad ansettes som sjefredaktør, med åtte års fartstid i avisas politiske avdeling bak seg. Høsten 1989 trekker han seg fra redaktørstillingen.

1971: Første "Ytring"
Mandag 15. mars 1971 har Arne Skouen sin aller første "Ytring" på Dagbladets kultursider, og en institusjon i norsk presse ser dagens lys. Hver dag i 12 år framover står spalten øverst til venstre på side fire i Dagbladet.

1970: Dårlige tall
Opplaget har i de 16 årene som har gått siden Skavlan døde, bare økt med 4 000 eksemplarer, og er nå på 104 000. 

1954: Mer eiendom
Dagbladet kjøper to sentrumsgårder, Akersgata 49 og Pilestredet 8, som begge blir sentrale i avisas framtidige utvikling. Trykkeriet flytter inn i Pilestredet 8, og nabogården i Akersgata 49 blir etterhvert tilholdssted for redaksjon og øvrige avdelinger.

1945: Starter igjen
14. mai ruller igjen Dagbladet ut fra rotasjonspressa i Akersgata 36. Gjennom de to årene avisa har vært stanset, har trykkeribestyrer Olaf Vik med hjelp av en liten stab, holdt pressa i gang - bl.a. ved å trykke en del NS- og okkupasjonsvennlige tidsskrifter. På denne måten er trykkeriet klart for innsats så fort man får samlet mannskap til å produsere den første utgaven. Den første tida trykkes Dagbladet i over 100 000 eksemplarer.

alt1943: Full stopp
I mars får Dagbladet, Morgenbladet og Norges Handels- og Sjøfartstidende hvert sitt likelydende brev fra Departementet for handel, industri og fiskerier. Ordren er at de tre avisene skal slås sammen til én - under full kontroll av Pressedirektoratet. Redaktørene protester. Det ender med at avisene opphører å utkomme så lenge krigen varer. For Dagbladet er siste utkomstdag 15. april. Da er avisens opplag nede i 25 000 eksemplarer.

1942: Skavlan arresteres
Redaktør Einar Skavlan blir arrestert 1. april og sitter på Grini de neste 19 månedene.

1941: Tysk fangenskap
Journalistene Gunnar Larsen og Johan Borgen arresteres av tyskerne 3. september og sendes til fangeleiren Grini utenfor Oslo. Larsen blir sittende i tre måneder, Borgen i seks. Begge får forbud mot videre arbeid i dagspressen.

1940: Dusteforbundet født
Dusteforbundets far Fredrik Stabel og Dagbladets eminente håndtegner og portrettør Gøsta Hammarlund viser seg fram for første gang i avisens spalter. Begge to blir en del av Dagbladets sjel gjennom de neste førti årene - til Hammarlund dør sommeren 1987, og Stabel legger ned Dusteforbundet 30. desember 1989.

28. mai blir Dagbladet den første Oslo-avisen som stanses av tyskerne. Stansen varer i én uke, deretter utsettes avisen i en periode for sensur. 15. juni blir Dagbladet igjen forbudt av tyskerne. Denne gangen varer forbudet til og med 8. august.

1935: Arne Skouen inn
Arne Skouen ansettes i Dagbladet for første gang. De første årene er han avisens sportsredaktør. Men i 1947 forsvinner han over gata til VG, og dukker ikke opp igjen i faderhuset før i 1971. Da har han en lang og framgangsrik karriere som filmskaper bak seg. 

alt1931: Første fotograf
Den 18 år gamle skiensgutten Roald Haraldsen ansettes som Dagbladets første fotograf, etter å ha imponert avisledelsen med sine dramatiske bilder fra det såkalte Menstadslaget i juni måned - og Dagbladets fotoavdeling er født.

Haraldsen blir bare tre år i avisen før han flytter tilbake til Skien. Han etterfølges av Ragnar Sørensen, som heller ikke blir lang tid i Dagbladet. Men så i 1935 blir Sverre Heiberg ansatt, og han gleder avisleserne med treffsikre og dramatiske bilder i spaltene til langt ut på åttitallet. Hans mest berømte bilde er kanskje det skjebnetunge portrettet av Knut Hamsun for retten i Grimstad 15. desember 1947.
Under Heibergs tid som sjeffotograf bygges Dagbladets fotoavdeling opp til å bli blant landets aller ypperste.

1930: Nyheter og underholdning
Gunnar Larsen overtar som nyhetsredaktør etter Bernt A. Nissen, som valgte å gå da Einar Skavlan kom tilbake som sjefredaktør. Larsen videreutvikler den nyhets- og underholdningsorienterte linjen som Røgeberg og Nissen har beredt grunnen for, og setter et preg på Dagbladet som kan merkes langt inn på syttitallet. Etter Skavlans død i 1954, blir han ansvarlig redaktør. Da han dør i 1958, har han vært ansatt i Dagbladet i 35 år.

1928: Dramatiske oppslag
I Einar Skavlans fravær blir Olav Røgeberg ansatt som ny redaktør. Han er nyhetsmann på sin hals, og legger stor vekt på at oppslagene i avisa skal ha et dramatisk innhold. I de to årene Røgeberg sitter ved roret, gjennomgår Dagbladet en endring i retning av en moderne og underholdende nyhetsavis med krimreportasjer, atskillig mer sport og tydelige overskrifter. Og ikke minst en ny og mye tydeligere typografi.

1923: Mumle Gåsegg
Journalisten og forfatteren Johan Borgen blir ansatt i Dagbladet. Bortsett fra to år (1928-30), da han jobber i Morgenbladet, forblir han knyttet til Dagbladet fram til sin død i 1979. Hans legendariske petiter under merket Mumle Gåsegg driver NS-sensorene til vanvidd under krigsårene, og det ender med et lengre opphold på Grini.

Halldis Stenhamar ansettes som første kvinnelige journalist i Dagbladet. Signaturen "Hast" blir en institusjon i norsk presse, og det er særlig de svakeste i samfunnet som drar nytte av hennes kunnskaper. Den moderne sosialreportasjen fødes med Halldis Stenhamar, som forblir trofast mot Dagbladet til hun går av med pensjon i 1964.

1915: Skavlan-perioden
Legendariske Einar Skavlan overtar som sjefredaktør i Dagbladet, og en møysommelig vei mot det Dagbladet vi kjenner i dag, begynner. Med unntak av årene 1928-29, da han er engasjert som teatersjef på Nationaltheatret, blir Skavlan sittende i sjefsstolen fram til sin død høsten 1954. I løpet av disse 40 årene stiger Dagbladets opplag fra vel 9 000 eksemplarer til den i 1954 passerer 100 000 solgte aviser.

alt1911: Bit av Akersgata
Dagbladets aksjekapital utvides til kr. 125 000,- for å kunne gå til innkjøp av Akersgata 36, som deretter i årevis går under navnet Dagblad-gården.

1906: Øker igjen
Opplaget har økt til 6 000 eksemplarer.

1903: Første bilde
Det første reportasjefotografiet i Dagbladets historie står på trykk tirsdag 15. september - brettet ut over tre spalter nederst på side to. Bildet viser en storbrann i Kongens gate 20 i Oslo sentrum tidligere samme dag.

1885: Egen presse
Dagbladet får sin egen presse i Øvre Slottsgate, og begynner så smått å ligne en moderne avis. De første overskriftene i to spalters bredde dukker opp. Den nye pressa har kapasitet nok til at avisa også kan ta på seg andre oppdrag. I noen år er Dagbladet blant byens største trykkerier. Leder for trykkerivirksomheten er Lars Thuesen, som har vært ansatt i Dagbladet fra starten i 1869, og blir sittende som trykkerisjef til han går av med pensjon i 1919.

1883: Turbulent
Dette året skifter avisa sjef to ganger. Først blir Nicolai Grevstad lei av økonomiske problemer, og intriger av personlig og politisk art. I januar forlater han redaktørstolen etter snaue tre år. Grevstad blir for øvrig i 1911 utnevnt til amerikansk ambassadør i Uruguay og Paraguay. Han etterfølges av Fredrik Bætzmann - varmt anbefalt av Bjørnstjerne Bjørnson. Bætzmann blir sittende i tre uker, før gammelredaktøren Hagbard Emmanuel Berner personlig sørger for å få ham kastet, og erstattet med Lars Holst, som beholder redaktørstolen de neste 15 årene.

1880: Oppover!
Dagbladet når et opplag på 2 000 eksemplarer.

1879: Samboer med Venstre
Ei gruppe Venstremenn overtar eierrettighetene til Dagbladet, og et nesten 100 år langt samboerskap mellom avis og parti starter. Samboerskapet blir etter hvert blir like turbulent og urolig som samboer- og ekteskap flest, og ender med at Dagbladet tar ut skilsmisse gjennom en helsides kommentarartikkel signert redaktør Arve Solstad nesten hundre år seinere.

1869: I gang!
2. januar går første utgave av Dagbladet i trykken hos boktrykker H.J. Jensen i Brogaten 3 i Oslo. Avisa består av fire sider uten illustrasjoner og blir trykt i 300 eksemplarer. Redaktør: Hagbard Emanuel Berner Ansvarlig utgiver av de første numrene: pensjonert løytnant og folkeopplysningsmann Anthon Bang.