Hagbard Emanuel Berner

En 29 år gammel prestesønn fra Sunndalen på Nordmøre ble Dagbladets første redaktør.

 

alt2. januar 1869 ble en beskjeden fire siders avis trykt hos boktrykker H. Jensen i Brogaten i Oslo i et opplag på 300 eksemplarer.
Avisa het Dagbladet, og redaktører var cand. jur. Hagbard Emanuel Berner og Anthon Bang – sistnevnte bare i noen uker, mens Berner skulle holde det gående i nesten 11 år. Og økte i denne perioden opplaget til 2000 eks.

Kvinnesaksmann
H. E. Berner (1839-1920) var en mangslungen herremann. Året før hadde han startet Det Norske Samlaget. På samvittigheten fikk han etter hvert også Norsk Kvindesagsforening, Norsk Ligbrændingsforening, Norsk Garantiselskab, trygdelaget Glitne.
Og ikke minst det rene, norske flagget: 16. februar 1879 fremmet han et privat lovforslag til Odelstinget om lov «for flagget og hærens faner».

Venstre-flagget
Venstre-flagget, som Morgenbladet hånlig kalte det, vakte sterke følelser hos det gode borgerskap på høyresiden. Etter et stormende møte i Arbeidersamfundet, dro en rekke av møtedeltagerne til Berners bolig i Munkedamsveien der 17 vindusruter ble kastet inn i bygningens første og annen etasje.
Da Morgenbladet dagen etter kunne fortelle at redaktør Berner bodde i 3. etasje, dro en ny menneskemengde ut til Filipstad og gjorde kort prosess med vinduene også i den etasjen.
Lovforslaget falt, men et lignende lovforslag ble tatt opp igjen og vedtatt i 1898. Ved flaggskiftet på Akershus i 1905 sto han med en av gråsteinene fra ruteknusingen i Munkedamsveien i handa mens det rene norske flagget ble heist.

På Stortinget
Berner var redaktør i Dagbladet ut 1879, deretter ble han stortingsrepresentant for Venstre (1880-88), statsrevisor (1871-98), hypotekbankdirektør (1884-99) og borgermester i Kristiania (1898-1912).
Navnet Kristiania var han for øvrig ikke særlig glad i. Han ville ha det gamle navnet Oslo tilbake igjen – noe han aldri fikk oppleve. Berner døde i 1920, fire år før navneendringen.

Oppdagelsesreisende
Den unge Berner hadde mest lyst til å bli naturforsker, og drømte om oppdagelsesreiser til Sør-Amerika.
En fotskade han pådro seg som turner, satte en stopper for disse planene – og ledet ham over i juss-studiene. På sine eldre dager begynte Berner å skrive erindringsartikler på nynorsk, blant annet i Syn og Segn, og han beholdt på sett og vis sin ungdoms dragning mot naturen. Noe av det siste han holdt på med før han døde, var innsamling av kunavn fra Gudbrandsdalen... Tilknytningen til dette dalføret hadde han fått via sitt sommerhus i Øyer.